Hepatitt B

Hepatitt B viruset kan føre til akutt leverbetennelse som kan føre til kronisk bærertilstand.
Viruset finnes i blod og blodholdige kroppsvæsker.

Risikosituasjoner kan være ubeskyttet sex, ulykker, kirurgiske inngrep, piercing og tatovering, dårlig rengjort medisinsk utstyr og blodtransfusjon.
Barn får sjelden symptomer, men fører ofte til kronisk bærertilstand. Dette kan da gi stor risiko for kronisk leverbetennelse og leverkreft.

Symptomer på akutt hepatitt B er influensalignende symptomer, magesmerter, kvalme, oppkast. Senere gulfarging av hud og øyne.
De flest blir friske etter 4-6måneder, de blir da immune mot hepatitt B resten av livet.
5 % av de som blir smittet i voksen alder blir ikke kvitt viruset. De blir da kroniske bærere.

Forekomst av hepatitt B varierer mellom landene, men land med lavest forekomst er USA, Canada, New-Zealand, Australia, de nordiske land, England, Irland, Belgia, Nederland, Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerrike og Luxembourg.

Hepatitt B vaksinen består av tre doser.
Intervallet er minst 4 uker mellom første og andre dose. Tredje dose gis 6-12måneder etter andre dose. Dette gir da livslang beskyttelse.
Om ønskelig kan en ta en kombinert hepatitt A+B vaksine. Gis i samme intervaller som hepatitt B regimet, altså med 0-1-6 måneders mellomrom.
Hepatitt B-vaksinen kan gis fra fødsel av.

Bivirkninger: Lett øm og rødhet . Influensaliknende symptomer kan i sjeldne tilfeller forekomme.

Kilder:

www.fhi.no , CDC, WHO

Kilde: WHO

Kilde: WHO